Å veve er å leve
Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on pinterest
Share on email
Da Gro og Jo møtte hverandre på jobb i bank ante ingen av dem at de noen år senere skulle drive et veveri. – Det nærmeste jeg hadde kommet veving, var å spille orgel, så jeg kunne kombinere hånd og fot, ler Gro. Det skulle vise seg å komme godt med i driften av Grinakervev.

Tekst: Ingrid Østang

Foto: Birgit Solhaug

Jos’ foreldre, Elin og Kåre Lyngstad, tok over Nordre Grinaker gård på vakre Hadeland i 1974. Men det var først etter at Jo flyttet hjemmefra at de begynte med veving, som var Elins store interesse. 

 

— De startet i det små med håndvev sammen med flere lokale damer. Da far insisterte på store maskinvever, bestemte de seg for å satse på bordtekstiler, forteller Jo.

 

I 1996 tok Jo og Gro Lyngstad, som begge hadde jobbet i bank, over gården, uten tanke på at de ti år senere også kom til å ta over veveriet, som er et av få gjenværende damaskveverier i Europa. Med tiden kom nye tanker, som det jo ofte gjør. Med grundig opplæring fra Elin og Kåre, var ekteparet nå klare for et liv med vev. I tillegg til å videreføre mesteparten av produktene fra Jos’ foreldre, som damaskduker, busseruller, veggtepper og egendesignede festdrakter, kom det til nye prosjekter til. Særlig etter at paret startet et samarbeid med møbel- og interiørmerke Fram Oslo. 

 

I 2016 ble ekteparet spurt om de kunne tenke seg å produsere bunadspledd som Andreas Engesvik hadde designet for Fram Oslo. 

 

— Vi hadde aldri hørt om dette, men ble fortalt at idéen var å hente ut fargene i norske bunader, forklarer Jo.

 

Siden vevstolene på Grinaker ikke egnet seg for å lage bunadspleddene, endte paret opp med å kjøpe tomoderne mekaniske vevstoler fra Mandal veveri, som på det tidspunktet skulle legge ned. I januar 2017 kunne Jo trykke på knappen og veve det aller første bunadspleddet. Resten er historie – pleddene sendes i dag ut til kjøpere over hele verden. Og godt er det når alle ting stilner.

 

— Vi er lykkelige som jobber på et så flott sted, sier Gro og Jo Lyngstad.

For etter at koronaviruset traff landet med et brak, har det dessverre blitt slutt på å invitere publikum inn på Grinaker gård. Omvisninger der halvsøvnige menn følger sine koner ut av bussen, for så å komme ut av låven med funklende stjerner i øynene en stund senere.

 

— Jo er kjempegod til å fortelle om historien og alt arbeidet som ligger bak produktene våre, sier Gro. – De som hører på synes det er fascinerende å se alle vevene, trådene og mønstermaskinene vi bruker. Det er så gøy å se skiftet som skjer med mange av mennene som kommer til oss, sier Gro stolt, som sammen med mannen sin gleder seg stort til de kan holde nye omvisninger for lag, foreninger og privatpersoner. 

 

Heldigvis får Grinakervev mange oppdrag fra det offentlige, også i denne litt spesielle tiden. Nå skal de levere 220 meter duk og 1000 tallerkendempere. Dermed har de, sammen med sine to ansatte, heldigvis nok å henge fingrene i. Det er tilfredsstillende.

 

— Vi ser fysiske ting bli til, og at det er våre hender som er årsaken til det. Jeg tror alle mennesker liker å se konkrete resultater av det de gjør. Vi er heldige som gjør det hver eneste dag, avslutter Gro.

Pleddet LOLLIPOP designet av Vera & Kyte for Fram Oslo er vevet på Grinakervev.